SINTEF er utpekt som teknisk kontrollorgan for følgende produktområder:

• Prefabrikerte betong- og lettbetongprodukter
• Vinduer, dører, porter, skodder og bygningsbeslag
• Membraner til tetting mot vann-, fukt- og dampgjennomgang
• Isolasjonsprodukter. Sammensatte isolasjonssystemer
• Gipsbaserte produkter
• Geotekstiler, geomembraner og tilhørende produkter
• Fasadesystemer og kledninger
• Fastmontert brannslokkingsutstyr (relevant?)
• Sanitærprodukter ( ikke relevant for CPR-sertifikat?)
• Trebaserte konstruksjonsprodukter og –elementer
• Trebaserte plater
• Armerings- og spennstålprodukter til betongkonstruksjoner
• Mur og murverksprodukter
• Produkter til avløps- og overflatevann
• Golvprodukter
• Metallbaserte konstruksjonsprodukter
• Vegg- og himlingsoverflater. Innvendige veggsystemer
• Taktekning, takvinduer, systemer og supplerende takprodukter
• Tilsetningsprodukter til betong og mørtel
• Rør, beholdere og produkter uten kontakt med drikkevann ( relevant for CPR-sertifikat?)
• Byggevarer i kontakt med drikkevann ( ikke relevant for CPR-sertifikat?)
• Glass- og glassprodukter
• Fugetettingsprodukter
• Festemidler
• Sammensatte byggesystemer, prefabrikerte bygningselementer og –moduler
• Produkter til hindring og begrensning av brannspredning

Byggevarer som er omfattet av en harmonisert produktstandard, eller en ETA (europeisk teknisk bedømmelse) har krav om CE-merking i henhold til Byggevareforordningen (Construction Products Regulation, CPR) og Byggevareforskriften (DOK). Produsenten er da ansvarlig for å utarbeide en ytelseserklæring og CE-merke produktet. I Norge skal ytelseserklæringen være på norsk, svensk eller dansk

Når byggevaren er plassert i system 1+, 1 eller 2+ for vurdering og verifikasjon av ytelser, er det krav om CPR-sertifikat som grunnlag for CE-merking.

MÅ OPPDATERES FOR Å LEGGE TIL SYSTEM 3+, SAMT NYE KRAV I SYSTEM 3. OPPDATER TABELLEN

Byggevareforordningen angir fem forskjellige systemer for samsvarsbekreftelse. Hvilket system som gjelder for en byggevare er angitt i Annex ZA i den harmoniserte produktstandarden for byggevaren, eller i ETA for byggevaren der slik dokumentasjon er utarbeidet.

De tre strengeste systemene, dvs. system 2+, 1 og 1+, krever at det foreligger et CPR-sertifikat. I system 2+ skal fabrikkens produksjonskontroll være sertifisert og overvåket av et teknisk kontrollorgan som er utpekt som sertifiseringsorgan for den aktuelle byggevaren. I system 1 og 1+ skal selve produktet sertifiseres av et utpekt sertifiseringsorgan.I system 3 kreves bare prøvningsrapport fra typeprøving utført av et utpekt prøvningsorgan, men ingen sertifisering. I system 4 kan produsenten selv gjøre alle oppgaver.

CPR-sertifikat publiseres på SINTEF Certification sin nettside, og gyldig sertifikat er den versjon som til en hver tid er publisert. Du finner en oversikt over gyldige CPR-sertifikat her.

Et sertifikat utstedes med fem års gyldighet. Sertifikatet oppdateres ved endringer i f.eks. produkt, produksjon eller andre vesentlige forhold. Hvert femte år gjennomføres en fornyelse før sertifikatet utstedes for fem nye år.

For hvert sertifikat tegnes det en kontrakt mellom SINTEF og innehaveren av sertifikatet for opprettholdelse og oppfølging av sertifikatet. Et sertifikat kan trekkes tilbake dersom vilkårene for sertifisering ikke blir opprettholdt i henhold til kontrakt eller kontrollbeskrivelse.

Duplikat av CPR-sertifikat er et sertifikat som er identisk med et annet sertifikat, men med forskjellig produktnavn og/eller innehaver.

Duplikatsertifikat er aktuelt der innehaver ønsker å sertifisere et produkt med et annet produktnavn eller en annen innehaver ønsker eget sertifikat eventuelt for et annet produktnavn.

Et duplikatsertifikat kan kun inneholde produkter som er identisk med et annet sertifikat (originalsertifikat), bortsett fra produktnavn og / eller innehaver.

Et duplikatsertifikat kan kun utstedes med tillatelse fra innehaver av originalsertifikatet og forutsetter til enhver tid aksept fra innehaver av originalsertifikatet.

Link?

For å starte utarbeidelse av et CPR-sertifikat trenger vi først en søknad fra deg. Du fyller da ut søknadsskjemaet og sender dette til oss på info@sintefcertfication.no.

Jo mer utfyllende søknaden er, jo enklere og raskere vil prosessen videre være.

Etter mottatt søknad vil SINTEF vurdere om produktet er egnet for et SINTEF Produktsertifikat. SINTEF vil så utpeke en prosjektleder for utarbeidelsen som vil ta kontakt med deg med informasjon om prosessen videre. Prosjektleder vil gjennomgå det innsendte tekniske underlaget og be om eventuell nødvendig tilleggsinformasjon. Når alle krav er tilfredsstilt, kan et SINTEF Produktsertifikat utstedes.

Innledende inspeksjon....

CE-merking gjør det lovlig å markedsføre og omsette produkter i alle land i EØS-området.

I henhold til forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK) skal alle byggevarer som omfattes av en harmonisert europeisk produktstandard eller en ETA, være CE-merket, og ha en tilhørende ytelseserklæring. Ved CE-merking dokumenteres produktets egenskaper og ytelser etter felles europeiske tekniske spesifikasjoner. 

CE-merking er ikke en dokumentasjon på at byggevaren kan brukes i et spesifikt byggverk. Egenskaper og ytelser som er deklarert i et CE-merke, må alltid vurderes mot nasjonale krav. 

Den europeiske byggevareforordningen (CPR) er gjort gjeldende i norsk lovgivning gjennom DOK-forskriften (Forskrift om dokumentasjon av byggevarer).

Byggevareforskriften (DOK) trådte i kraft 1. januar 2014, og er innført som et ledd i gjennomføring av Byggevareforordningen (Forordning 305/2011/EU) i Norge.

Byggevareforordningen har vært under revisjon over flere år. En ny revidert versjon tredde i kraft i EU 8. januar 2026 (forordning 2024/3110/EU). Før den er gjeldende i Norge må den implementeres i norsk lov. Det vil være en lang overgangsperiode for ny byggevareforordning, så den gamle forordningen fra 2011 vil delvis gjelde parallelt frem til 2045.

Byggevareforordningen omfatter kun regler for markedsføring og omsetning av byggevarer. Det fins ingen harmonisering av tekniske forskrifter til byggverk i EU- og EØS-landene.

For å kunne CE-merke en byggevare må det foreligge en harmonisert teknisk spesifikasjon for produkttypen. Harmoniserte tekniske spesifikasjoner er som regel harmoniserte europeiske produktstandarder, utarbeidet av den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN. En harmonisert teknisk spesifikasjon kan også være en europeisk teknisk bedømmelse (ETA; european technical assessment) for et spesifikt produkt. ETA utstedes av et europeisk teknisk bedømmelsesorgan.

Formålet med en teknisk spesifikasjon er å angi hvordan man skal bestemme og angi de egenskapene og ytelsene som må deklareres for å kunne markedsføre og omsette produktet i EØS-området. De tekniske spesifikasjonene gir regler for hva som skal være med i CE-merkingen og ytelseserklæringen, og hvordan det skal deklareres.

Gjennom harmoniserte tekniske spesifikasjoner skal den europeiske byggevareforordningen (CPR) sikre at de samme prøvings- og beregningsmetoder for egenskaper og ytelser benyttes i alle land. Hvilke egenskaper som er obligatoriske å deklarere, og hvilke ytelser som kreves av myndighetene, vil variere fra land til land. Et eksempel på at ytelseskrav til byggverk varierer fra land til land, er kravene til varmeisolering og lufttetthet. I Norge stiller byggteknisk forskrift (TEK) krav til varmeisolering og lufttetthet, mens tilsvarende krav ikke gjelder i andre EØS-land.

Når byggevarer skal tas i bruk i et konkret byggverk i Norge, må man dokumentere at byggevaren oppfyller kravene i TEK. De byggtekniske forskriftene er ikke harmonisert i Europa, og varierer naturlig nok fra land til land.

Tekniske bedømmelsesorganer (TAB, technical assessment bodies) er spesielt utnevnte organer som kan utarbeide europeisk teknisk bedømmelse, ETA, for et produkt. Slike organer er medlem i EOTA (European Organisation for Technical Assessment). På EOTA sine nettsider kan du søke opp tekniske bedømmelsesorgan innenfor ulike produktområder. SINTEF er oppnevnt av myndighetene som norsk medlem i EOTA.

Utpekte tekniske kontrollorganer (notified bodies) er uavhengige institusjoner som utpekes av myndighetene for sertifisering og/eller uavhengig prøving av produkter i henhold til byggevareforordningens system for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser.

Tekniske kontrollorganer utpekes i hvert enkelt land for spesifikke produktområder. Oversikt over utpekte tekniske kontrollorgan er publisert i EU-kommisjonens NANDO-base. SINTEF er utpekt av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) som teknisk kontrollorgan for en rekke produktområder. 

CE-merkingen gjøres av produsenten selv, når grunnlaget som kreves i den aktuelle tekniske spesifikasjonen, er på plass. CE-merkingen omfatter følgende:

• Produsenten skal utarbeide og underskrive en ytelseserklæring om at produktet er i samsvar med den tekniske spesifikasjonen for produktet. I ytelseserklæringen angis også de deklarerte ytelsene. Ytelseserklæringen skal følge markedsføringen og omsetningen av produktet, og være allment tilgjengelig. Produsentene publiserer vanligvis produktenes ytelseserklæringer på egne nettsider.
• Produsenten skal påføre CE-merket, inkludert informasjon om produktegenskaper eller ytelse som er angitt i den tekniske spesifikasjonen for produktet, på produktet, emballasjen eller medfølgende dokumenter.

Eksempel på utforming av selve CE-merkingen fins i den aktuelle harmoniserte standarden eller ETA for produktet. Den omfatter angivelse av produsent, hvilken teknisk spesifikasjon merkingen er basert på, hvilket utpekt teknisk kontrollorgan som eventuelt er involvert, og informasjon om produktets egenskaper og/eller bruksområde.

For produkter som skal brukes i Norge, skal ytelseserklæringen være på norsk, svensk eller dansk (DOK §4). Ytelseserklæring og CE-merking skal foreligge før varen bringes på markedet.

Nasjonale myndigheter skal påse at byggevarer er CE-merket når det kreves, og at varene oppfyller kravene i de tekniske spesifikasjonene. I Norge er Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) ansvarlig for markedskontrollen.